Tryllekunstnere og ...

... tidsreisen til Middelalderen

Det ble et minneverdig besøk på Galtvort høyere skole. Tanken var å få et glimt av Harry Potter. Det fikk jeg! Overrumplet av følelser, skrekkblandet fryd, som utviklet seg til langt mer enn jeg hadde fantasi til å forestille meg. Jeg ville jo bare få et glimt av "noe". Det endte med en studie i hvordan skape. Regelrett skape! - skape ALT. 

Nå, i niende studieår, har jeg fullført en doktorgradsavhandling om "transformation, manifestation and mastering".  

Avhandlingen, En hvit flekk på mitt verdenskart og ekspedisjonen: "Fra 5 til 50% meg", med tanke på disputering er klar. 

Fra spøk til alvor, det handler om virkelighet: transformasjon, manifestasjon og mestring, i min virkelighet 

Jeg går rett på sak!

Skrevet av Anne Solheim

Jeg må passe meg så jeg ikke ender opp som parterte kroppsdeler i diverse søppelkasser, sa han plutselig, rett ut av det blå - en mørk kveld på vei hjem fra et møte i en organisasjon der han var gjest og jeg var en del av vertskapet. Det siste stedet i verden jeg kunne forestille meg å møte en ny drake, en som plutselig tok form som stalker. Det er mulig å få høyt blodtrykk av mindre!

Da jeg tok "en kikk i bakspeilet" mot et signifikant vendepunktet i mitt liv, forsøkte jeg å forstå hva som har trigget i gang stalking. Nå, etter drøye åtte år, kan jeg konstatere: Da det poppet opp første gang var det umulig å fatte. For jeg var totalt blank på området, som samfunnet definerer som kriminelt. Jeg hadde jo bare tenkt noen tanker om at jeg ville ha venner, for de jeg hadde var av naturlige årsaker gått sine egne veier. 

I dag - mer enn åtte år etter vendepunktet som satt sluttpunkt for tjue dramatiske år, etterfulgt av to måneders refleksjon - kan jeg trygt si: "Then I made THE KICK-OFF TO THE JOURNEY": Fra 5 til 50% meg.  

WAKE UP CALLS, økende energi og ny innsikt "skrudde opp lyset" mer og mer. Nå fatter jeg poenget med stalkere i mitt liv - og hvorfor samfunnet har definert stalking som kriminelt. For ett er sikkert, det er god trening å være objekt - noen vil kalle det byttedyr for draker, stalkere. Og takk og lov for at jeg liker ulike treningsformer og unngikk samfunnsfella, som betyr å la frykt styre og se alt stykkevis og delt. For da blir bildet et annet enn jeg skapte da jeg observerte meg selv i samspill med "tryllekunstnere" = illusjonister = draker = stalkere. F.eks. da jeg reagerte med empati ble jeg trist. For jeg vet at stalking ofte er bunnet opp i traumatiske årsaker, i frykt og i misbruk, f.eks. rus, som kan ha fulgt generasjoner, som i sum kan være effektive midler for å svekke empatiske evner. Og da jeg tok i bruk logikk, ble det komisk (tragikomisk). For bakgrunnen for stalking kan justeres, dermed styrkes empati - om en spesiell type hjernedefekt kan utelukkes. 

Dette mysteriet ville jeg finne ut av. Stalking er nå observert og vurdert - I MER ENN ÅTTE ÅR - også som businesskonsept. Givende! Wake up calls på rad og rekke: på business feltet, på treningsfeltet, på området venner og det motsatte. Det røsket tak i meg på et nesten ubeskrivelig vis. Det var tøft, uvirkelig, til tider et mareritt og det ble fantastisk. Takk til mine stalkere som "stakk innom" på "turen": Fra 5 til 50% meg. Mer enn det var mulig å drømme fikk jeg ut av reisen - og det sier det meste om hva et lite menneske, en forfatter, kan trigge i et annet lite menneske - i ferd med å fade ut av denne verden. Magi er undervurdert! - tilhører Tryllekunstnere og Middelalderen liksom 

How come? Bragging? Faktum er, jeg inntok et annet syn på stalking enn det samfunnet har vedtatt. Dette må være en gave, tenkte jeg i 2014. Nye sider ved livet jeg aldri har vært i nærheten av ble sjokkerende og interessant. Uten å løfte en finger, uten å skifte miljø, skjedde det: transformasjon til objekt, som noen tror kan parteres til egen fordel eller slenges i søpla: brukes, misbrukes. Tydeligere enn den siste stalkeren sa det er umulig å få trøkt ut av seg. 

Hjelp! tenkte jeg da det startet. En gratis tidsreise til Middelalderen forkledd i nåtid! Det skal bli gøy. For jeg elsker å reise og aldri har jeg FØLT meg som et objekt. Nytt "sted", nye opplevelser! Det trykket på, som det gjør på reiser. Livet sett igjennom briller med glass farget objekt var forfriskende, tragisk og merkelig. Og takk være mine følelser som objekt rant det på med splitter nye opplevelser. ALT forandret seg igjen. Det skal også tilståes at jeg ble nesten vippet av pinnen over at upløyd mark lå forut da det startet. Men greit nok, solen skinte, ny livssituasjon, "fresh start", full aksept for at dette var venner jeg hadde bedt om - og stalking rullet ut på min scenen.

Stalking fra menn var som en hvit flekk på mitt verdenskart. På tross av at jeg stort sett bare har hatt venner blant gutta i oppveksten, jobbet i et mannsdominert miljø, er en realist på science feltet, informasjonsteknologi, med erfaring fra internasjonal business på linje med menn, så var dette med stalking blankt. Nå derimot ser jeg at det foregår overalt, på flere vis, og har kanskje alltid gjort det, under ulike "labels".

Det slo meg at jeg frem til slutten av 2014 må ha levd på en annen mental "planet" hele livet, og "forflyttet meg" da fenomenet dro i gang. Alt forandret seg og "alle" går nå med nesa i mobilen, stort sett hele tiden. Det satt meg helt ut. What a wake up call!

Den andre kom da første draken spratt opp "in the middle of nowhere". Da tenkte jeg: Muskler, fysiske og psykiske, er ferskvare, så jeg tar det som hender som trening, både bokstavelig og i overført betydning, for trening er noe jeg alltid har hatt som en favoritt. For da var jeg reelt svak på absolutt alle områder!

Det var som å våkne en morgning, totalt paralysert, desorientert. Hvor er jeg, hvor har jeg vært? Så jeg summet meg og startet "pep talk: rallied myself into action" i en ny, ukjent setting. For å trene meg opp til å følge vinden, naturkreftene - uansett omstendighetene - også i en haug med det som kan se ut som dritt, billedlig sagt, og plast selvfølgelig, som hadde funnet sin vei til havet. Dette kan bli minneverdig, tenkte jeg - og legg merke til ordet minneverdig. 

Nå er jeg ferdig med å våkne. JEG HAR VÅKNET, som fra en drøm. Og fordi jeg i denne bloggen allerede har avslørt noen hemmeligheter, kompletterer jeg med noe fra siste del av dagdrømmen, relatert temaet i headingen, som periodisk har tendert mot mareritt, før jeg finner "gaven" i budskapet. For er han potensielt farlig eller bare en idiot? - slik jeg fikk for meg kunne være tilfellet der i mørket, i en trang bil, da han innledet turen med å nappe meg i klærne. Eller er han rett og slett en læremester? Det siste kommer an på meg. Det kommer 100% an på meg! Det er hele poenget, som det tok litt tid å fatte  
_____

Det jeg vet er at jeg hadde sett gubben (yngre enn meg) kun to ganger i hele mitt liv, en som løfter jern (vekter). Vi vekslet noen ord i en formell sammenheng. Plutselig: Han behøvde hjelp i ett av sine prosjekter, sa han, mens han tok foto av meg i det skjulte. Det handlet om gratis hjelp selvfølgelig! Gratis-hjelp-virksomhet-til-stalkere har jeg avvist flere ganger også denne, fordi jeg har mine egne greier å fullføre, som - så langt - har passet dårlig inn i fusjon med deres prosjekter. Da eskalerte det med trussel nummer to på samme kveld! Den første tok jeg som spøk. Etter den andre slo sirenene inn med fullt trøkk. Jeg siterer meg selv: "Jeg må passe meg så jeg ikke ender opp som parterte kroppsdeler i diverse søppelkasser, sa han plutselig, rett ut av det blå - en mørk kveld på vei hjem fra det siste møtet i en organisasjon der han var gjest og jeg var en del av vertskapet." 

Min første tanke på svar var å bråstoppe bilen, dra ham ut og banke ham opp: sjokkere, gi ham en WAKE UP CALL. For han aner ikke hva jeg kan ha svart belte i. Jeg valgte et annet svar.

Der ender ikke jeg, svarte jeg - i en rolig tone. Hold på å tilføye: Sov godt!

Deretter kjørte jeg min bil videre med en ukjent fyr som gratispassasjer, som på ett sekund konverterte til en mann jeg nå oppfatter som ..., som kanskje tror han er ..., mens han jobber intenst med å skape seg følgere basert på en helt annen side av seg selv enn denne tekstsnapshotten mellom strekene viser. Ergo, han er kjent av mange, som kanskje synes han er fantastisk. Og-gud-vet om det finnes stalkernettverk, allierte, i tilknytning til slike. Det vil si det gjør det. Det jeg velger å kalle tema-nettverk, for å si det pent, f.eks. pedo-nettverk, der informasjon om potensielle ofre deles villig, finnes.

Tausheten i bilen var - for meg - øredøvende de få minuttene som var igjen av turen, som var lang nok til å tenke: Hvorfor kjenner jeg aldri igjen slike før de overtydelig viser sitt sanne jeg? Jeg fatter jo hva det handler om når en dukker opp via folk som behøver min hjelp til å restaurere seg selv etter bekjentskap med lignende situasjoner (se videoen). På noen sekunder ble konklusjonen, selv om jeg hadde sett ham bare to ganger: Jeg burde forstått alvoret første gang. For allerede da gjorde han noen merkelig fremstøt som han antakelig trodde var sjarmerende. Det gikk dårlig, for nå ser jeg mønsteret - og FRYKTEN banket på min dør.

Der og da, da bilturen var over, i mørket utenfor min grind, ble løsningen: Slett mine til slett spill, før jeg kjapt låste bak meg. Men historien fortsetter. Eskalering!
_____

Hvordan dette vil ende får tiden vise. For det er skummelt å tenke på seg selv som parterte kroppsdeler i diverse søppelkasser. Det er første gang - noensinne - jeg har tenkt noe slikt om meg selv. Dessuten stadfestet jeg på ett vis at det er der jeg ender. For "psykologien i oss" oppfatter dypest sett aldri negasjoner. Visste du det? Det gjorde jeg, men svaret mitt smalt av som fra et automatvåpen: Der ender IKKE jeg. Ergo, ping-pong-spillet var i gang. I tillegg, jeg sa meg egentlig enig med gratispassasjeren, som fulgte opp det hele akkompagnert med et forandret, stikkende blikk. Stalker-desperasjon, som kjentes som et slag i solarplexus, en ny trussel, som bygde både på den første, den andre og den tredje. Personlig skremmende! - bortsett fra at JEG VELGER TANKER. HVA JEG FØLER KOMMER SOM EN FØLGE AV DISSE. Min virkelighet er det jeg som skaper basert på mine følelser. Er det tilfellet? Jeg har svaret! - og jobber med å få matematikken som ligger til grunn for dette til å gå opp i praksis.

Interessant at jeg har latt stalker-spillet få pågå inntil nå. Er jeg "a slow learner"? Absolutt ikke! Det tar som regel mye lenger tid å ta en doktorgrad enn ni år, etter å ha fullført videregående skole, i dette tilfellet Harry-Potter-gymnasiet.

Fra fleip til fakta igjen: I det ene stalking-attakket etter det andre har oppsett vært at jeg bevisst har blitt blinket ut som et lønnsomt "asset" å grabbe tak i. 100% begjær! Apropos et lønnsomt "asset", parterte kroppsdeler i søppelkasser, stykkevis og delt, det hele ble fascinerende! Så fascinerende at jeg gjorde en innsats i det skjulte for å studere stalkere av ulike kjønn, i ulike aldre, på ulike arenaer - mer enn grundig. For slikt, som jeg har vært berørt av i så mange år, fortjener profesjonell analyse, som et hvilket som helst businesskonsept under evaluering. Noe jeg har gjort utallig ganger i min tidligere karriere, som mer enn godt betalt Total Quality Management (TQM) konsulent. Bortsett fra at jeg nå tenkte: Hvem stalker hvem? Og om du er uviten: Alt i mitt liv handler om timing. Så da tiden var inne avklarte jeg en del forhold, som handlet om å skape oversikt over prosesser, sammenligne arbeidsmetoder, innhente referanser, konferere med medhjelpere, dokumentere og teste ut hver minste detalj. For selv om mine metoder var ulike de jeg brukte i analyser i min tidligere karriere, så er prinsippet det samme. Fascinerende arbeid! Selv om det for en empatisk person er fare for å bli revet med i spillet og bli ribbet til skinnet - så ble opphavet det mest fascinerende for meg. Og da kommer det store spørsmålet: Hvor er opphavet? Tenk litt på det.

Konklusjon:
En uvanlig "tur", da jeg kavet meg gjennom Middelalderen til basecamp, min personlige reise: Fra 5 til 50% meg, for å utforske en hvit flekk på mitt verdenskart, er fullført.

Her og nå, basecamp er stedet for å akklimatisere, tenke meg om, bli enig med meg selv om psyke og fysikk holder for å nå toppen: Fra 50 til 100% meg. I så fall mer enn jeg har turt tenke på - før nå. Takk til formidlere, forfattere og mine stalkere for inspirasjonen dere ga. Ingen nevnt ingen glemt. 

-----------

Notes for me so I don't forget (1) (2) because this blog entry is an extract from a more extensive article, putting everything in a significant context, which may become relevant later. That touch upon everyone - more or less like when dinosaurs went extinct - thus de facto old news but told in a new way.

In the meantime

The concept of stalking vs. empathy... or desire vs. love: Worth a study! 

Awareness ❤️